Format: Lysbilde / Dias Film: Fujichrome Provia 100F (Fuji-RDP) Dato / Date: 12 Januar 1988 Fotograf / Photographer: Svein Nic. Norberg Sted / Place: Britannia Hotel, Dronningens gate 5, Trondheim

Wikipedia: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Liv_Ullmann" rel="noreferrer nofollow">Liv Ullmann</a> (f. 1938)

Wikipedia: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Trondheim_kommunes_kulturpris" rel="noreferrer nofollow">Trondheim kommunes kulturpris</a>

NRK Radio (21.01.1994): <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1995-04640Y" rel="noreferrer nofollow">Liv Ullmann - Æresborger av Trondheim by</a>

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Privatarkiv etter journalist, freelancer, kultursjef i Klæbu, forfatter m.m. Svein Nic. Norberg, avlevert til byarkivet 2019.

Merknad:

Trondheim kommunes kulturpris 1987 ble tildelt skuespiller Liv Ullmann og vaktmester Alf Olsen ved Trondhjems Kunstforening. Prisen for 1987 ble imidlertid ikke utdelt før i januar 1988 ettersom Ullmann ved tildelingen var opptatt med filminnspilling i Argentina (La amiga).

Etter den høytidelige prisutdeling i Britannia Hotel, stjal Liv Ullmann showet da hun med kultursjef Anne-Kath. Parow (1938-2001) og kommunaldirektør Fredrik Holst på slep umiddelbart dro til Kjøpmannsgata 42, hvor hun som en kulturpolitisk markering gav sin pris videre til rivingstruede Teaterhuset Avant Garden.

Liv Ullmann ble æresborger av Trondheim i 1994.

Trondheim byarkiv har per 2019 privatarkiv etter to tidligere kulturprismottagere; Alf Olsen (1917-2005) og Otto Nielsen (1909-1982).

Adresseavisen Onsdag 13. Januar 1988 s. 3

Trondheims kulturpris for 1987 overrakt i går:

Alf og Liv i lykkelig møte

- Den venter ikke forgjeves som venter på noe godt, sa kulturprisvinner Alf Olsen som i går fikk møte sin priskollega Liv Ullmann. Trondheim kommunes største hedersbevisning til bysbarn ble for fjoråret forsinket grunnet filminnspilling i Argentina. Storstjernen kvitterte til gjengjeld med takk for en enestående opplevelse.

- Hvorfor, hvorfor? spurte og grov en meget engasjert Liv Ullmann, da hun i går møtte representanter for Trondheim kommune. Informasjoner og meningsutveksling fra forskjellige hold foregikk da også så livlig at stjernen karakteriserte gårsdagens seremoni, med sitt innhold av æresbevisning, lærdom og frisk diskusjon som unik i verdenssammenheng.

Lærdommen var det Alf Olsen, tidligere vaktmester i Kunstforeningen, som sto for. Billedkunstens fremste ambassadør, ifølge prisoverrekkeren Marvin Wiseth, øste av sin uendelige kunnskapskilde og ga et levende portrett av Hannah og Hans Ryggen. Etter 40 år som sjelesørger, sosialarbeider og kunstnernes beste venn kan han - som er et begrep i Trondheims kunstmiljø - føye til nok en utmerkelse. Fra før har Alf Olsen Kongens Fortjenstmedalje i sølv, foruten at det nok ikke finnes en eneste person som kan bemerke noe negativt om denne levende legenden, fortalte Wiseth.

Liv Ullmann er kanskje et enda større begrep ute enn hjemme, og rekken av hedersutmerkelser, er fra før av uendelig. Ikke desto mindre er oppmerksomhet hjemmefra sterkt etterlengtet. Liv Ullmann glemmer aldri den eneste gangen hun tidligere har fått henvendelse om lokalt æresverv, dengang hun gledesstrålende sa ja til å bli æresruss.

- Jeg var på vei, da de fant ut at jeg ikke hadde artium, forteller stjernen som betrakter kulturprisen som et nydelig plaster på såret.

De norske røttene har alltid vært viktige for Liv Ullmann, og stjernen unnlater ikke å bemerke forholdene i gamlelandet. - Jeg har ikke gitt bort kulturprisen min, men investert den i noe jeg tror på. Det bygges banker og forretningsgårder, mens man glemmer hvor viktig det er å bevare, elske og investere i det som så mye mer er vår fremtid.

Avant Garden fikk prisen

- Takk skal dere ha, sa Liv Ullmann da hun møtte kunstnerne på Avant Garden i går. Vår verdenskjente skuespiller dro direkte fra kommunens kulturpris-overrekkelse til det rivningstruede kunstnerhuset i Kjøpmannsgata for å gi prisen videre til de som arbeider der.

Liv Ullmann ble ledsaget av kultursjef Anne-Kath. Parow og kommunaldirektør Fredrik Holst i Avant Garden. Etter å ha overlevert prisen, fikk hun grundig omvisning blant skuespillere, forfattere, billedkunstnere og alle de andre som har sitt daglige virke i Avant Garden. Hun var meget interessert i aktiviteten og mente hun hadde all grunn til å takke for at frie kunstnere i hjembyen har skapt et slikt kulturelt kraftsentrum.

Ingrid Moe tok imot Trondheim kommunes kulturpris på 15 000 kroner på vegne av Avant Garden og understreket at for kunstnere med så trange økonomiske kår kommer også denne summen meget godt med.

I Avant Garden var takksigelsene mange. Kunstnerne i huset mener Liv Ullmanns klare markering har kulturpolitisk betydning og at hennes uttalelser til støtte for Avant Garden kan være med på å skape en opinion mot de tekniske etater i kommunen som ivrer etter å rive bygningen.

- Når jeg nå gir prisen videre til Avant Garden, er dette selvfølgelig en kulturpolitisk handling fra min side, sa Liv Ullmann som mener det er svært viktig at aktivitetene i Avant Garden får blomstre videre uten kommunale ødeleggelser.

Institusjonen Alf Olsen

Det var vaktmester Alf Olsen i Kunstforeningen som i går ble tildelt Trondheim bys Kulturpris sammen med den verdensberømte trondheimspike Liv Ullmann. Onde krefter har vært på ferde i vår avis. Kanskje en svikt i kommunikasjonslinjene. Olsen er ikke noe uvanlig navn i Norge - og da Alf var blitt til Rolf et sted, skal man huske at Rolf Olsen også er forvalter av en lokal kulturskatt på sin måte.

Men det er altså Alf Olsen som blir hedret denne gangen. Det har gått noen år siden vi kunne se ham stå på den pompøse hovedtrappen mot Bispegaten i Galleribygningen - i verdig positur mens han konstaterte at alt var riktig utendørs og i trygg forvissning om at alt også var vel i lokaler og samlinger bak ryggen hans. Det var et langt sprang fra den unge og skinnmagre vaktmesteren som ustanselig var på farten i travel virksomhet, til institusjonen Alf Olsen en drøy mannsalder senere. Da var han kjent og aktet av bildende kunstnere ikke bare i Trøndelag og Norge ellers - men også i andre land. Også på dette felt var han blitt en institusjon og autoritet. Hans evne til å montere en utstilling hurtig og sikkert - ofte en samling han ikke kjente og som ikke sjelden kom til Kunstforeningen i siste liten før åpningen - var viden kjent. Med enkle midler og selvkonstruerte hjelpemidler laget han beundringsverdige løsninger basert på praktisk kunnskap og et usedvanlig sikkert blikk. Og Alf Olsen var så selvsikker at han aldri var redd for å drøfte med andre han stolte på.

Det sikre blikket gjorde at han også fikk umiddelbar kontakt med bilder og skulpturer, og ble viden kjent for sin viten og nøkterne skjønn. Men det er knapt nok derfor at Alf Olsen blir hedret med hjembyens kulturpris. Han er en mann som står trygt med begge ben plantet i lokalmiljøet, og har en samlet viten som han er alene om. Men han har ikke bare vært en samler, han har også blitt en elsket kulturformidler av det stoffet han behersker. Alf Olsen har nemlig i tillegg evnen til å formidle det han vet på en så flytende, lun og presis måte at tilhørerne både gledes ved hans fortellerglede og får vite mer om bildende kunst samtidig. Her har prisvinneren vært en betydelig kulturarbeider. Han er født med et sikkert billedsyn som omgangen med billedkunsten har utviklet - og som alltid er bakgrunn for hans kåserier og beretninger.

I nesten et halvt århundrede var han stadig i kontakt med de midtnorske billedkunstnere. Han kjente alle "Trøndermalerne" som dominerte miljøet i mellomkrigsårene. Han kjenner deres verker, deres kunstneriske og personlige særpreg og alle anekdotene og episodene som satte farve på tilværelsen. Og han hørte også hva kunstnerne hadde å fortelle om kunstnere i generasjonen før.

Prisvinnerens sikreste tema er Chr. Eggens store Ravnklo-maleri fra gamle dager. Også her viser både realisten, lokalhistorikeren og kunstelskeren Alf Olsen tydelig sin profil. Han ble ikke bare mannen som så og gledet seg over denne mangfoldige og farverike beskrivelse av livet på fisketorget mens råseilerne ennå tørket sine brune seil i Ravnkloa. Han nøyet seg ikke bare med å se på maleriet, og å lese det som allerede var skrevet. Det dreide seg om levende modeller, og mens det ennå var tid fikk Alf Olsen kontakt med de siste gjenlevende av personene - for eksempel "Gutten med Laksen" - Og med andre som kunne erindre maleriets mange kvinner og menn. Med sine røtter tilbake i det trondhjemske miljø, sin sikre hukommelse og evnen til å registrere stoff, har han fått samlet trøndersk kulturstoff som ellersk kunne gått tapt. I tillegg har han hatt energien, gleden over og evnen til å gjøre det kjent for mange.

- Alf Olsen, du setter mellomkrigstidens trønderkunstnere høyt?

- Miljøet var rikere enn mange har vært klar over. Og det er ikke tvil om at det var en begavet flokk unge billedkunstnere herfra som dro til Paris da første verdenskrig tok slutt i 1918. De hadde kunstnerevner og kom hjem igjen med fine verker. At de fikk sine beste år i et kvart århundre hvor kampen for å overleve gjorde mer eksklusiv billedkunst nesten umulig, kan de ikke lastes for. Nå øker forståelsen igjen for de gamle Trøndermalerne!

- Og de nye?

- Ingen er vel i tvil om allsidigheten og kvaliteten i etterkrigstidens billedkunst i Trøndelag.

- Og hva med planene for fremtiden?

- La meg først si noe om tiden akkurat nå. Jeg er stolt og glad over den heder min egen by har vist meg. Og jeg vil fortsette og leve og virke som før. Jeg vil fortelle om byen, billedkunsten og kunstnerne så lenge jeg makter og det fremdeles finnes tilhørere.